lørdag 29. juni 2013

... klar den også...

I naboskillet står det peoner.
Det var min aller beste venninne som eide dem.
Men de var "våre".
De er våre enda.
... og nå har den blitt klar, 
med hele sin peonfamilie rundt seg..

Her i knopp mens maurene spiser seg høye på sukker.
Da jobber de nemlig mye raskere.


Her den samme, utsprunget, 
og maurene er fortsatt i farta.

Og her er noen av dem på plass i en vase.
Hos min aller beste venninne.

Hun ser dem.
Hun smiler og er glad.
Jeg vet det.
Vi fryder oss begge over peonene
som vi alltid har gjort.





torsdag 27. juni 2013

... et par gåter på en måte...

hører til på sommer'n.
Det og agurknytt.
Dette innlegget bærer vel 
preg av begge deler...

Mormorungen har vært på besøk.
Tegning, maling, lesing, skriving, leking, 
jordbærplukking (2 bær), 
blomsterbeundring er noen stikkord.

Første gåte kommer her:


Denne gule post-it lapp ble hengt opp i vinduet.
Med teksten ut så klart.
Så alle kunne lese når de trykka
nesa inn til vinduet.

Hva står det?


Andre gåte kommer her:

Jeg reiser snart på ferie til et yndigt land.
Ikke helt aleine da.

Stedet jeg skal til er dette:

(stikkord: kommer og går)

+ S

+ VILDE
(den var for vanskelig å lage et bilde av..)


(med j)

Det var litt av en gåte tenker jeg!

Fjorårets ferie gjorde oss oppmerksomme 
på dette flotte stedet i det yndige landet
og jeg tok bl.a. dette bildet 
mens vi spaserte på stranden:


Kor ska vi reis???

Tvilsomt om det blir
premie på rette løsninger, 
utenom heder og ære da.
Lykke til !

tirsdag 25. juni 2013

... en måned som kjendis...

... er snart over.

Nå kommer det snart julinr. av VI OVER 60.
Så nå er det slutt på kjendislivet.


Jeg syns jeg bør skrive litt om hvordan kjendislivet har vært.

Jeg tar det negative først:


1.
Jeg har ikke fått noen henvendelser fra andre blader.
Ikke engang Se og Hør.
Skuffa.

2.
Jeg har ikke fått tilbud fra noen filmselskap.
Skuffa.

3.
Jeg har ikke fått henvendelse fra noen forlag. 
Enda jeg har gitt ut 2 bloggbøker.
Skuffa.

Så det positive:

1.
Det er flere enn før som er innom og leser bloggen min.
Imponert over de fra Russland og Iran som ofte er på besøk.
Ikke skuffa.

2.
Når jeg er i butikken og har på meg samme klær 
som på bildet i bladet, 
er det godt voksne mennesker som smiler og hilser. 
De tror de kjenner en kjendis.
Ikke skuffa.




Så det som er sånn midt i mellom:

1. 
(her er det faktisk bare et punkt)
En hyggelig dame ringte en kveld og spurte etter mannen i hus. 
Han var ikke hjemme. 
Jeg spurte hva det gjaldt. 
Hun lurte på om han ville abonnere på VI OVER 60...
Jeg synes det var litt artig, og fortalte at 
jeg faktisk var på side 96 i juninummeret. 
Hun sa: Hva sa du nå? 
Jeg gjentok det jeg sa.
Hun sa da: Å - beklager, jeg ringer bare 
for å spørre om tegning av abonnement. 
Jeg kjenner ikke til innholdet i juninr. 
Hun spurte ikke om jeg ville tegne abonnement.
Overraska....

Konklusjon:
Å være månedskjendis
er ikke farlig i det hele tatt.
Kan anbefales.

fredag 21. juni 2013

... en handletur på frimarkedet...

... i Gamlebyen kan bli allsidig.

Der har dem nemlig alt.

Fine håndlagede "glass"-kort:

Disse lages av en hyggelig kar, finnes i mange varianter 
og er utmerket som en liten bursdagsgave.
Kort og gave i ett.
Genialt.
En Fredrikstad-pingvin 
ble sendt i posten fra en mormor til en annen....

Og det ble en koselig historie ut av det, 
på mormors klagemur.
To mormorer ble glade!

Det finnes som sagt mye å få kjøpt.
Gamle malerier for eksempel.
Jeg har jo en kunsthistorie å fortelle fra 
den gang ene gang jeg var selger av kunst.

Da jeg så et maleri som var signert S. Eriksen, 
tenkte jeg at kanskje.... kanskje det var han 
Sigurd Eriksen, bror til han Bjarne Eriksen. 
Maleriene jeg solgte for noen tusenlapper på auksjon for noen år siden.
Jeg kjente dollartegnene kom i øya....

Kunne dette maleriet være verdt mer enn 50 kr?
Kunne jeg bli skikkelig rik?

Da damen på frimarkedet sa jeg kunne få et maleri til på kjøpet, 
ble jeg henrykt.
For det likte jeg faktisk ganske godt. 
Men hadde ingen signatur jeg hadde sett noen gang.

50 kr for 2 malerier. 
Uten ramme da. Og det øverste litt skadet.
Pytt pytt.

Mail ble sendt til kunsthandler Blomqvist.
Svar kom.....

Malerier som har en verdi lavere enn 
kr 500 selges ikke av dem.

Det første bildet var nok ikke han Sigurd Eriksen, men 
hadde likevel en verdi på ca. kr 500, tross skade.
Det underste hadde også en verdi på ca. kr 500.
Kunstner S.T. Sørensen var litt kjent.

Det var lørdagens varp syns jeg sjøl.

Da jeg til slutt så denne, 
en veske maken til den pappa hadde 
da han jobba på fabrikken,
ja da ble den min også.


Den skal brukes til alle mine noter.
Både til kornoter og til pianoøvelser.
Ja - for jeg må nok ta pianotimer.
Jeg er en dårlig lærer selv.

Men jeg vurderer å bli kremmer.

tirsdag 18. juni 2013

... kanskje ikke det vakreste...

... jordbæret noen har sett...

Jeg ser det.
Kanskje ikke det mest 
velskapte heller.

Men - mitt første bær er modent.
En veldig kort sommerjobbdag er over.
Det tok ca. 1 minutt fra det ble plukket
til det lå i dessertskålen.




Jeg vurderer nå om det 
skal kamufleres med 
en halv teskje is
eller fløte.
Eller om det skal spises som det er.

For om det ikke er det vakreste som finns,
så er det jo bra nok!

Om det kommer flere bær?
Ja da - det bugner av kart!


Her blir det mye jobbing i sommer!

lørdag 15. juni 2013

... min første sommerjobb...

... var som jordbærplukker.

Forventningene var store like 
før St.Hans på 60-tallet.
Det var snart sommerferie.
Noen måtte på feriekoloni.
Ja jeg sier måtte, for den gang syns jeg 
synd på dem som ikke var så heldig som meg.
Som kunne reise på landet hver sommer.
Reise langt med buss.
Med mamma, pappa og bror.
Med kofferter og vesker.
På landet.
Nå var det ikke mer enn 5 mil,
men det var langt og lengre enn langt.

Barndommens paradis.
På Hurumlandet.

Der det alltid var sol.
Der jeg fikk min aller første sommerjobb.

 Som jordbærplukker.

 
Det var lov å smake underveis.
Jeg kan ikke huske jeg tjente så mange penger.
Jeg tror det var 25 øre pr. kurv.
Jeg husker jeg ble brun på ryggen.

Nå har jeg skaffa meg egen sommerjobb.
Jeg søkte og fikk jobben.

Som jordbærplukker.
I egen hage.

Jeg slipper å bøye meg.

Det er kart.

Et bær ser litt rart ut.
Pytt pytt.
Ingen er like.

Noen sier at jeg må passe meg så ikke fuglene tar dem.
Da får jeg finne et fugleskremsel.
Jeg vurderte hvem jeg skulle velge.
Jeg fikk den jobben også.

Enkel jobb.
Bare stå rett opp om morran,
ta på seg noen filler
og vifte litt med armene.

Da har jeg 2 sommerjobber i år.
Genialt.


 

torsdag 13. juni 2013

... skiftende vær...

... får'n si...

Disse to tror jeg hadde følgende diskusjon:


Høyre fugl:
Jasså... du søker ly i regnet og 
kosær æ med noen frø ....?

Venstre fugl:
Prekær du au.
Ær'nte no' gla' i det regnet forresten. 
Blir så bustete på sveisen....
(de snakker selvsagt østfoldsk)

Fuglekjennere der ute:
Ja - jeg har fuglebok og skal
finne ut hva disse heter.
Men er det noen som vet hva
de heter, 
sånn helt av seg sjøl?

tirsdag 11. juni 2013

... har gresshoppesønnen vært her?

hmmm....


Denne sangen lærte jeg på folkeskolen.
Denne sangen sitter i hodet enda.
Tror jeg.

En gresshoppefar og en gresshoppesønn
kom hoppende langs med en eng som var grønn
og plutselig så de en blussende valmue stå
med hodet på skrå
Og gresshoppesønnen så undrende opp
og ble så forelsket i valmuens topp
og prøvde forgjeves å gi den et kyss med et hopp

Men faren sa: La vær å ønsk deg større
hva oppnår du med det om jeg tør spørre?
Nei hvorfor være stor når man er lykkelig som liten
de fleste gikk det ille, som større være ville
så bare vær så stor som det naturlig er for kroppen
og ikke hig mot toppen, men stopp det siste hopp!

Men sønnen var ikke fornøyd med det der
først sto han og undret, litt gretten og tverr
så tenkte han: 
Nå skal jeg vise min far og min mor
at jeg har blitt stor!
Han gjorde et hopp  opp i toppen, men da
falt valmuens blussende kronblader av
og gresshoppesønnen falt også langt oppe derfra.
Og faren sa:Nå vil du kanskje tro meg
Det endte bare med du falt og slo deg!
Nei hvorfor være stor når man er lykkelig som liten
de fleste gikk det ille, som større være ville
så bare vær så stor som det naturlig er for kroppen
og ikke hig mot toppen, men stopp det siste hopp!

Moralen i visa den lyder som så:
Det gjelder for store, det gjelder for små
Du skal ikke hige mot høyder du ikke kan nå
nei pass heller på..
Forfenglighet volder bare besvær
Det gjelder oss alle, det gjelder enhver
å søke sin lykke i livet det sted hvor man er
Hva nytter det å hige opp i toppen
hvis hodet ingen føling har med kroppen?

Nei hvorfor være stor når man er lykkelig som liten
de fleste gikk det ille, som større være ville
så bare vær så stor som det naturlig er for kroppen
og ikke hig mot toppen, men stopp det siste hopp!

(og har du ikke lest om valmua mi, så finner du det her)


mandag 10. juni 2013

... teater i skogen...

Teater i selveste Hakkebakkeskogen!
Søndagens herlige utflukt.
Første spørsmål fra mormorunge før avreise:
Har dem popcorn der?
Nei - de har ikke popcorn i skogen sa jeg.
Vi skal i ordentlig skogen.
Eller egentlig en kjempestor park.

Kommer Reven?
Kommer Klatremus?
Kommer Bakergutten?
Kommer Bestemor Skogmus?
Kommer Brumlemann og alle de andre?
Kommer Elgen?

Ja... alle kommer.

Men først var det å rigge seg til i sola:


Og verdens fineste onkelkjæreste var med:


Reven var en rocka fyr 
på motorsykkel!


Klatremus var 
selvsagt i treet!


Teater var topp for liten og stor!

Fantastisk forestilling!

Og hjemme ble de første linjer på 
Pepperkakebakesangen sunget på denne måten:

Når en pepperkakebaker baker pepperbakekaker
tar han først en stekegryte og en kilometer mel....

Og så klart ble det popcorn.... litt forsinka :


Konklusjon:
Vi elsker teater!
Og popcorn!



søndag 9. juni 2013

.... vel overstått....

Det tok vel sånn ca. 14 dager.
Fra det første funnet:

27. mai.
Jeg skrev om den her



Min ene valmue.
Den skulle følges.
Jeg skulle være valmuejordmor.

3. juni ante jeg en åpning.
Og en farge.


Den holdt seg sånn noen dager.
Jeg trodde nesten stilken skulle knekke.

7. juni hadde det skjedd noe mer, plutselig:



8. juni - i går kveld
ante jeg at det skulle bli 
fødsel i løpet av natta...
eller i de tidlige morgentimer.
Sånt skjer jo ofte


Jeg hadde ikke nattevakt hele natta.

Men...
i dag tidlig:

Velkommen til verden.
Min ene valmue.

Like pen foran som bak og fra siden:


Puh... nesten godt jeg 
bare har den ene å stelle med...

lørdag 8. juni 2013

.. ord og smykker....

... man blir glad i:


Noen ganger holder
det
med to ord.

Andre ord blir overflødige.

Go' hælj!

tirsdag 4. juni 2013

...kan ikke...

...sa jeg.

Kan ikke hekle.

Klart du kan hekle, 
sa min kjære beste venninne.
Kan ikke hekle sa jeg.
Ferdig snakka.
Men det kan du lære deg,
sa min kjære beste venninne.
Kan ikke lære det sa jeg.
Kan ikke hekle.
Jeg hører enda hennes oppgitte sukk.
Og ser smilet.
Det gode, varme, lune smilet.

For fire og et halvt år siden trengte jeg hennes hjelp.
Til å hekle en kant på en fargerik sparkebukse.
Jeg skulle snart bli mormor.

Jeg fikk hjelp.
Selv om hun var dødssyk og 
vi visste begge at hun aldri ble frisk igjen.

Min kjære beste venninne hekla 
kanten rundt denne:

Sparkebuksa som passa til 
mormorungen i noen få uker.
Den passa ca. til den dagen min kjære beste venninne
forlot dette livet.

Det siste året har jeg stadig prøvd å lære
å hekle.
Nå kan jeg si at jeg kan.

Jeg kjenner hun har fulgt med.
 Prosjekt kjole.
Til hennes lille barnebarn.

Det ble noen opprekkinger.
Det ble faktisk ganske mange.

Feil hekla. Skjønte ikke mønster.

Rakk opp.

Fikk hjelp av mottaker:

Rakk opp 2 ganger til.
Gjorde feil.

Men til slutt:


Ja - jeg klarte!
Og jeg hørte stemmen til min 
kjære beste venninne underveis:

Klart du kan! 
Bare å lære seg det vettu :)






mandag 3. juni 2013

...årets bærturer..

... blir nå garantert ikke 
som tidligere års bærturer.

Dagens oppdagelse er nemlig:

Jeg har bringebær i hagen.
Eller hage og hage ...
I hvertfall bak huset.
Ved et stort fjell.
Eller stort og stort...

Men busken har kommet.
Av seg sjæl:

Og den har mange knopper.

Så i år blir bringebærturen kort.
Vet ikke om det er nødvendig
å ha med niste på turen.
Håper det blir nok til et glass 
syltetøy
i Ha-på-størrelse.